Bøker

Bøker og Publikasjoner

Boken min: Lek med Yoga

I 2019 kom jeg ut med boken Lek med Yoga, sammen med fotograf Yvette Jansen Rudlang på CappelenDamm Akademisk. Boken ble skapt av et ønske om at flere foreldre, barnehager og skoler skal ha tilgang til en norsk Yogabok, som med vakre bilder, enkle og gjerne poetiske instruksjoner, inspirerer til å gjøre Yoga med barna i deres liv. Boken skaper gjennom sitt årstidsfokus, en forbindelseslinje mellom barna og naturen. Øvelsene, som består av fysiske øvelser/Asanas, Pusteøvelser/Pranayamas, Meditasjoner/Mindfulness/avslapningsøvelser og av Yogaleker, er alle tilpasset årstiden de er lagt innunder. Vi etteraper å være et frø som ligger i jorden om våren og venter på å vekkes til live av solen. Vi er plantene som dytter oss opp av jorden. Vi er godstolen vi synker ned i foran peisen i høstmørket, og vi er snefnuggene som daler fra himmelen om vinteren. Øvelsene kan brukes i rekkefølgen de står, eller du kan lage dine egne yogastunder med øvelser fra de forskjellige årstidene.


Min erfaring er at det er superviktig at Lek er en stor del av Yoga. Det er vel og bra å lære barna pusteøvelser og meditasjoner, men det er vekslingen mellom aktivitet og hvile barna forteller meg at de elsker. Vi trener nervesystemet vårt på det viset også. Å være skikkelig aktive når vi skal være aktive, og å slappe heeeelt av når vi kan slappe av. Lek er også morsomt, gir energi og glede, og er den viktigste måten barn lærer og integrerer hva de lærer og møter i livet på. Derfor heter boken Lek med Yoga. 

Neste bok:

Jeg jobber nå med min neste bok som har arbeidstittel Yoga og Livsmestring i skolen. Den skriver jeg sammen med Belinda Ekornås, som er psykologspesialist og PhD, med spesialområde i psykososial ivaretagelse og stressmestring etter livshendelser. Hennes doktorgrad omhandlet selvfølelse og venneforhold hos engstelige barn, og barn med

adferdsvansker. Hun jobber som spesialrådgiver for RVTS. Hun har jobbet med barn og unge

med psykiske vansker og deres familier både på kommunalt nivå, på BUP og i inneliggende

avdeling. Hun har vært tilknyttet et militærpsykologisk prosjekt, og skrevet ombeslutningstaking under stress i militære team. Hun er i disse dager i i ferd med å skrive en bokom Livsmestring I skolen, som etter planen skal utgis i 2020 på Universitetsforlaget.

 på Universitetsforlaget.

Ingunn Hagen er også medforfatter. Hun er professor i psykologi ved NTNU. Hun er ansvarlig for den norske deltagelsen i den pågående internasjonale forskningenpå yoga i skolen- Hippocampus. Hun har gjennom mange år hatt et særlig fokus på barn og ungesin psykiske og mentale helse. Særlig i forhold til hvordan barn påvirkes av nettbruk og deutfordringene som barn idag møter. Hun er opptatt av hvilke verktøy som kan hjelpe barn til å

stå stødigere i møte med livets utfordringer. Yoga og mindfulness har således fanget hennes

særlige interesse som verktøy for og til barn. Hun har publisert en rekke artikler på området, og

utga i 2019 boken “Lykkeverktøy” på CappelenDamm Akademisk.


Boken vil gi lærere (foreldre og barnehagepersonell vil også finne den nyttig) mange nyttige verktøy. Den har øvelser for ulike tema som er viktige i klassesammenheng. Øvelser for å roe ned, eller for å gi energi til en sliten gruppe. Eller til å øke konsentrasjonen forut for ny læring. Boken blir unik, da den kombinerer utviklingspsykologi og de forskjellige utviklingstrinnene barna går igjennom i livet, med Yoga, ved å vise hvilke øvelser som kan styrke hvert utviklingstrinn.

Gled dere til å lese den! Jeg gleder meg stort til den er ferdig!


Kan Alternativ Medisin Være Et Alternativ I Psykisk Helsevern?

Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 2010.


Jeg jobbet ved Follo Akutteam, Aker Universitetssykehus i en årrekke. Vårt team tilbød akutthjelp til mennesker som fikk akutte psykiske problemer, så som mani, depresjoner, suicidale tanker og psykoser. Vi jobbet intenstivt med den enkelte, og veldig ofte trakk vi inn den enkeltes pårørende og venner. Vi søkte å hjelpe den enkelte uten innleggelser, og uten medikamentell behandling så langt det lot seg gjøre. Vi jobbet med metoden som kalles "Reflekterende team", det vil si at vi alltid var to behandlere til stede, hvor en av oss hadde den aktive dialogen, mens den andre lyttet. Så ble samtalen satt på vent, og vi to behandlerne reflekterte over hva vi hadde hørt i samtalen. Det var utrolig å se effektene av samtalene og metoden vi jobbet etter. Så mange ganger kunne vi være med å hjelpe den enkelte uten innleggelser og uten medikamenter. I samråd med noen av psykiaterne tilknyttet oss, kunne jeg foreslå alternativ medisin til noen av de som søkte oss. Jeg kunne ikke forordne det, men foreslå det. Det var opp til den enkelte å kjøpe det selv, eller la det være. Konkrete Dr. Bachs Blomsterremedier var ett av forslagene jeg pleide å gi, basert på hva den enkelte hadde fortalt var sine hovedutfordringer gjennom samtalen. Jeg fikk mange tilbakemeldinger av de som valgte å selv gå til anskaffelse av remediene, at de var til stor hjelp. Alternativ medisin ble kun foreslått der jeg, i samråd med psykiater så det som forsvarlig. En dag, ett år etter at vi hadde hatt en samtale med en ung jente, kom det skarp kritikk fra en innleggende avdeling lokalisert et helt annet sted i systemet, De hadde fått en jente inn, og lest den 1 år gamle journalen fra vår samtale og vurdering av jenta. De mente det var hårreisende og uforsvarlig å foreslå alternativ medisin til mennesker med psykiske vansker. Fra den dagen av, fikk vi ikke engang lov å foreslå omega 3 (som har effekt på bl.a depresjoner), eller å forsøke litt lavendel på hodeputen eller i et bad dersom den enkelte hadde lette innsovningsvansker.

Dette ble jeg kraftig indignert over, og har i denne artikkelen gått igjennom lovverket, brukermedvirkning med mere, for å belyse hvorfor jeg mener det er etisk uforsvarlig å ikke kunne fortelle/foreslå for mennesker med psykiske lidelser alternativ medisin. For å gi sitt samtykke til konvensjonell medisinsk behandling, skal de jo gi et såkalt informert samtykke. Ofte utelates det å fortelle om bivirkningene av konvensjonell medisin, samt statistikken på hvor få som faktisk får hjelp av antipsykotika og antidepressiva. Jeg mener at et menneske, til tross for psykiske vansker, skal gis muligheten til å gjøre informerte valg. Det gjelder i høyeste grad å kunne informeres også om alternativ medisin som kan være alternativer til, eller supplement til, konvensjonell medisin og annen behandling. Les artikkelen, og gjør deg opp din egen mening:)

Foto: Yvette Jansen Rudlang