Bøker og Publikasjoner

Kan alternativ medisin være et supplement i psykisk helsevern?

Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 2010.

Jeg jobbet ved Follo Akutteam, Aker Universitetssykehus i en årrekke. Vårt team tilbød akutthjelp til mennesker som fikk akutte psykiske problemer, så som mani, depresjoner, suicidale tanker og psykoser. Vi jobbet intenstivt med den enkelte, og veldig ofte trakk vi inn den enkeltes pårørende og venner. Vi søkte å hjelpe den enkelte uten innleggelser, og uten medikamentell behandling så langt det lot seg gjøre. Vi jobbet med metoden som kalles "Reflekterende team", det vil si at vi alltid var to behandlere til stede, hvor en av oss hadde den aktive dialogen, mens den andre lyttet. Så ble samtalen satt på vent, og vi to behandlerne reflekterte over hva vi hadde hørt i samtalen. Det var utrolig å se effektene av samtalene og metoden vi jobbet etter. Så mange ganger kunne vi være med å hjelpe den enkelte uten innleggelser og uten medikamenter. I samråd med noen av psykiaterne tilknyttet oss, kunne jeg foreslå komplementær medisin til noen av de som søkte oss. Jeg kunne ikke forordne det, men foreslå det. Det var opp til den enkelte å kjøpe det selv, eller la det være. Konkrete Dr. Bachs Blomsterremedier var ett av forslagene jeg pleide å gi, basert på hva den enkelte hadde fortalt var sine hovedutfordringer gjennom samtalen. Jeg fikk mange tilbakemeldinger av de som valgte å selv gå til anskaffelse av remediene, at de var til stor hjelp. Komplementær medisin ble kun foreslått der jeg, i samråd med psykiater så det som forsvarlig. En dag, ett år etter at vi hadde hatt en samtale med en ung jente, kom det skarp kritikk fra en innleggende avdeling lokalisert et helt annet sted i systemet, De hadde fått en jente inn, og lest den 1 år gamle journalen fra vår samtale og vurdering av jenta. De mente det var hårreisende og uforsvarlig å foreslå komplementær medisin til mennesker med psykiske vansker. Fra den dagen av, fikk vi ikke engang lov å foreslå omega 3, eller å forsøke litt lavendel på hodeputen eller i et bad dersom den enkelte hadde lette innsovningsvansker.

Dette ble jeg kraftig indignert over, og har i denne artikkelen gått igjennom lovverket, brukermedvirkning med mere, for å belyse hvorfor jeg mener det er etisk uforsvarlig å ikke kunne fortelle/foreslå for mennesker med psykiske lidelser komplementær medisin. For å gi sitt samtykke til konvensjonell medisinsk behandling, skal de jo gi et såkalt informert samtykke. Ofte utelates det å fortelle om bivirkningene av konvensjonell medisin, samt forskning på hvor relativt liten andel som faktisk får hjelp av antipsykotika og antidepressiva. Jeg mener at et menneske, til tross for psykiske vansker, skal gis muligheten til å gjøre informerte valg. Det gjelder i høyeste grad å kunne informeres også om komplementær medisin som kan nettopp komplementere, eller supplementere, konvensjonell medisin og annen behandling. Les artikkelen, og gjør deg opp din egen mening:)

Bøker og Publikasjoner

Kan alternativ medisin være et supplement i psykisk helsevern?

Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 2010.

Jeg jobbet ved Follo Akutteam, Aker Universitetssykehus i en årrekke. Vårt team tilbød akutthjelp til mennesker som fikk akutte psykiske problemer, så som mani, depresjoner, suicidale tanker og psykoser. Vi jobbet intenstivt med den enkelte, og veldig ofte trakk vi inn den enkeltes pårørende og venner. Vi søkte å hjelpe den enkelte uten innleggelser, og uten medikamentell behandling så langt det lot seg gjøre. Vi jobbet med metoden som kalles "Reflekterende team", det vil si at vi alltid var to behandlere til stede, hvor en av oss hadde den aktive dialogen, mens den andre lyttet. Så ble samtalen satt på vent, og vi to behandlerne reflekterte over hva vi hadde hørt i samtalen. Det var utrolig å se effektene av samtalene og metoden vi jobbet etter. Så mange ganger kunne vi være med å hjelpe den enkelte uten innleggelser og uten medikamenter. I samråd med noen av psykiaterne tilknyttet oss, kunne jeg foreslå komplementær medisin til noen av de som søkte oss. Jeg kunne ikke forordne det, men foreslå det. Det var opp til den enkelte å kjøpe det selv, eller la det være. Konkrete Dr. Bachs Blomsterremedier var ett av forslagene jeg pleide å gi, basert på hva den enkelte hadde fortalt var sine hovedutfordringer gjennom samtalen. Jeg fikk mange tilbakemeldinger av de som valgte å selv gå til anskaffelse av remediene, at de var til stor hjelp. Komplementær medisin ble kun foreslått der jeg, i samråd med psykiater så det som forsvarlig. En dag, ett år etter at vi hadde hatt en samtale med en ung jente, kom det skarp kritikk fra en innleggende avdeling lokalisert et helt annet sted i systemet, De hadde fått en jente inn, og lest den 1 år gamle journalen fra vår samtale og vurdering av jenta. De mente det var hårreisende og uforsvarlig å foreslå komplementær medisin til mennesker med psykiske vansker. Fra den dagen av, fikk vi ikke engang lov å foreslå omega 3, eller å forsøke litt lavendel på hodeputen eller i et bad dersom den enkelte hadde lette innsovningsvansker.

Dette ble jeg kraftig indignert over, og har i denne artikkelen gått igjennom lovverket, brukermedvirkning med mere, for å belyse hvorfor jeg mener det er etisk uforsvarlig å ikke kunne fortelle/foreslå for mennesker med psykiske lidelser komplementær medisin. For å gi sitt samtykke til konvensjonell medisinsk behandling, skal de jo gi et såkalt informert samtykke. Ofte utelates det å fortelle om bivirkningene av konvensjonell medisin, samt forskning på hvor relativt liten andel som faktisk får hjelp av antipsykotika og antidepressiva. Jeg mener at et menneske, til tross for psykiske vansker, skal gis muligheten til å gjøre informerte valg. Det gjelder i høyeste grad å kunne informeres også om komplementær medisin som kan nettopp komplementere, eller supplementere, konvensjonell medisin og annen behandling. Les artikkelen, og gjør deg opp din egen mening:)